Den første humoristiske oppmuntringen jeg fikk av Skaperkraften var når jeg klarte å «se» hva som feilte en person, altså å lese en persons plager ved å kontakte det høyeste og la det høyeste vise meg plagene. Jeg satt ved siden av en person og holdt denne i hånda, skulle så «lese» denne personen og finne ut om hun hadde fysiske plager. Jeg prøvde og prøvde, men fant ikke noe.
Jeg fortalte Gud at jeg ikke fant noe, men Gud bare ba meg prøve igjen. jeg prøvde igjen med samme negative resultat. Fortalte så Skaperkraften igjen at jeg ikke fant noe, men Skaperkraften gav seg ikke. Prøv igjen, fikk jeg beskjed om. Og jeg prøvde igjen. Og til min store overraskelse så jeg to ting på denne personen. Et brannsår og en stiv nakke. Jeg fortalte hva jeg så til personen jeg leste og hun bekreftet begge deler.
For å kontrollere meg selv at jeg ikke bare hadde tippet riktig på to av hundre plager hun hadde så spurte jeg henne om hun hadde andre plager også, men hun svarte negativt på dette. Altså hadde jeg sett de to tingene som plaget henne. Jeg gikk så inn i meg selv igjen og kalte på Gud. Hehe, nå kommer det morsomme, Gud liksom klappet meg på skulderen og sa «flink gutt» akkurat som man snakker til bikkje som har hentet noe. Jeg bruker å gjøre slik til nevøen min og han gjør det på meg og det var med en hentydning til dette at Gud gjorde det.
En annen ting er at Gud tar ting skikkelig på kornet og får meg til å le mange ganger når jeg møter meg selv i døra så og si og skjønner noen sammenhenger mellom det virkelige meg og det bildet jeg har av meg selv.
10-10-2008 kl 02:32
Hei. Var ute å sykklet, litt for langt og alene. Det ble veldig kjedelig ettervært. Til slutt utbrøt jeg: Kom igjen mine engler, hjelp meg å trø, hva sjedde? Sykklen gikk lettere, en lang engel satt på bak og en liten suste ved siden av. Jeg begynnte å le innbilling? ….Nei.! Nå er vi to om topplokk.
6-01-2010 kl 12:27
Fantastisk!