I begynnelsen så var det slik at hver gang jeg har gått inn, opp, ut eller hva man vil kalle det for å søke kontaket med Skaperkraften eller Gud så har jeg kalt på noe med navn «Skaperkraften». Jeg har sagt «kom Skaperkraften» og jeg har alltid fått svaret «Jeg er her». Jeg brukte navnet «Skaperkraften» og ikke navnet «Gud» med hensikt fordi jeg ville unngå å falle inn i en kristen tankegang og jeg ville unngå å «tenke kristent». Nå i den senere tid har jeg gitt slipp på frykten for å «tenke kristent» fordi jeg vet at jeg ikke lenger tenker kristent, eller på andre religioner, uansett hva jeg legger i ordet/navnet Gud.
Så jeg har begynt å kalle på Gud på grunn av det jeg nevnte i forrige post, at navnet Gud er symbolet på alt, det høyeste, det beste. Jeg sier nå «Kom Gud» og når jeg sier dette så hører jeg et bifall, noen ala «jippi» eller jeg kan høre en trompetfanfare. Dette er et tegn fra Gud at han gir meg beskjed om at jeg har forstått poenget med navnet Gud. Jeg har blitt fortalt av healeren min og av andre at for å elske seg selv og for å komme dit man kan komme så må man bruke kjærlighet. Kjærlighet er alt og elsker man Gud, Skaperkraften, altet eller hva man velger å kalle det så elsker man seg selv. Ved å elske Gud, ved navnet Gud, så har jeg lært å elske meg selv og derved åpnet opp store muligheter.
For man må elske seg selv først før man kommer videre. Ja, nå elsker jeg meg selv og jeg vil fortelle om hvordan det gikk til. Det skjedde i dag for en time siden, det er derfor jeg er så opptatt av dette akkurat nå. Helt konkret skjedde det slik: Jeg hentet jordenergi og jordet meg (forteller mere om hvordan jeg gjør det i en senere post) og gikk så inn i hjertet mitt. Jeg kommanderte Gud til å gi meg en helt spesiell ting, hva det var er ikke så viktig akkurat her, og avsluttet kommandoen med å si «Takk Gud, Gud, jeg elsker deg». Da gikk det en følelse gjennom kroppen min som var både enormt god og samtidig litt skremmende og litt ubehagelig.
Jeg har fortalt i en tidligere post om hvordan jeg oppfatter det å være i hjertet mitt. Nå utvidet horisonten min seg veldig og det var som om jeg var i ett med alt. I ett med alt hvitt lys som finnes og at alt hvitt lys var i ett med meg. Bare ved å si, og virkelig mene, at jeg elsker Gud, ved navnet Gud, altså som det høyeste som finnes, ble alt åpnet opp for meg og jeg fikk beskjed om at siden jeg elsker Gud så elsker jeg meg selv og at jeg nå kan være i ett med alt når jeg senere går inn i hjertet mitt igjen. Her jeg sitter foran pc`en og skriver nå kjenner jeg fortsatt hvordan det sitrer i blodet mitt og bena er litt gelè, den er ganske utrolig den følelsen jeg fikk.
6-04-2008 kl 13:14
Hei:) ..Skjønner hva du mener. Jeg gikk også noen runder med meg selv.. angående dette Navnet. «ville unngå å falle inn i en kristen tankegang og jeg ville unngå å “tenke kristent”» dette høres veldig kjent ut, hehe. For søker man navnet på «noe» man ikke kjenner navnet på, må man da for pokker kunne finne frem til navnet selv. Hvis man vil finne et navn. Av en eller annen grunn er det litt praktisk med navn.
Og ellers er det arti at du nå ,,og jeg også!.. landet på Gud (til tross for/likevel/hehehe):)
6-04-2008 kl 14:41
Eller kanskje «gud» med liten bokstav er like greit i og med at det er en kraft, en energi og ikke en person eller en konkret skikkelse.
6-04-2008 kl 15:18
ja det synes jeg og.
18-01-2009 kl 18:56
-Eller kanskje “gud” med liten bokstav er like greit i og med at det er en kraft, en energi og ikke en person eller en konkret skikkelse-
Kunne nesten ikke vært mer enig..
13-11-2010 kl 18:41
Eller så var det Gud med stor bokstav som kom med den kraften og energien? Han får du bare energi av viss du elsker ham først…
17-12-2012 kl 19:32
Jeg har bare et spørsmål. Hvorfor svarer han deg når du sier «Kom Skaperkraften» og hører Hans ord, og ikke jeg når jeg også sier kom skaperkraften? Har en følelse på at Gud ignorerer meg.
Uansett så elsker jeg også Gud.