Lærerikt om negative tanker (og litt sjokkerende (ikke bare litt forresten))

I dag gikk jeg ut i det hvite lyset som er alt som er og ville gjøre noen positive affirmasjoner. Jeg fant tre affirmasjoner jeg ville utføre i en bok og la meg ned og gikk til lyset.

Den første affirmasjonen var «Fort og lett lærer jeg alt jeg trenger å lære. Slik er det» Det gikk greit og si det. Den andre var «Det er trygt for meg å ha det godt. Slik er det». Den affirmasjonen gikk også bra.

Så kom jeg til den tredje. Den var slik. «Jeg gir nå lett slipp på alle negative tanker og negative oppfatninger. Slik er det».

Jeg merket at jeg gav meg selv motstand mot denne affirmasjonen og hadde problemer med å tro på den. De to andre gikk lekende lett å si og å tro på, men denne var det ikke slik med. Ok, tenkte jeg, det må være en grunn til at det ikke var lett for meg å si denne affirmasjonen. Jeg kalte på Gud og spurte hvorfor det var slik med denne at det var vanskelig å si den og tro på den. Han svarte med et spørsmål. «Har du bruk for negative tanker og negative oppfatninger?» Jeg svarte overrasket at ja, det har jeg, tenkte meg litt om og sa videre at de tankene er en del av min identitet. Jeg måtte ta en pause her for dette er noe jeg aldri har tenkt på, at jeg oppfatter negative tanker og oppfatninger og som en del av min identitet.

Javel, sa Gud videre, du tror de tankene er en del av din identitet, du tar feil, det er de ikke.

Hva er de tankene der for da? spurte jeg. De negative tankene er andre menneskers måte å gi deg en identitet på og du oppfyller trofast deres forventninger til deg ved å holde på disse negative tankene. Ganske sjokkert gikk det opp for meg hva Gud akkurat hadde fortalt meg. Er mine negative tanker et resultat av at jeg lever opp til andres forventinger? Så grein jeg litt, det var veldig sterkt syns jeg.

Jeg spurte videre hva jeg har å tape hvis jeg ikke har de negative tankene lenger, hvis jeg befrir meg fra dem. Har ikke de negative tankene en hensikt hvis de er der? Han fortalte kort og godt at jeg har ingenting å tape, men alt å vinne. Andre mennesker vil like lett godta mine nye positive tanker og oppfatninger som som de til nå har godtatt mine negative tanker og oppfatninger. Jeg foreslår til Gud at jeg da tror at det handler om å ha en tydelig identitet, ikke om å være negativ eller positiv. «BINGO!!» hører jeg. Gud har som sagt humor. Han fortsetter «Du har hatt en forholdsvis tydelig negativ identitet, akkurat som titusener eller millioner av andre mennesker, men det trengs ikke, det som trengs er å ha en tydelig identitet og den identiteten kan være positiv».

Da fikk jeg noe å tenke på utover lørdagskvelden, ting kommer når man minst venter det. Eller kanskje jeg kunne ventet det. Den første affirmasjonen var jo «Fort og lett lærer jeg alt jeg trenger å lære. Slik er det». Så hva annet kunne jeg egentlig vente?