Noen ganger når jeg konverserer med gud eller på annen måte får informasjon etter at jeg har gått ut i det hvite lyset så kan jeg begynne å tvile på om det er virkelig informasjon jeg får, at det ikke bare er egoet mitt som snakker til meg selv. Jeg har jo fått bekreftet at det ikke er egoet mitt mange ganger, men en gammel skeptiker som meg er ikke lett å overbevise, så tanken dukker opp med jevne mellomrom.
Sist gang jeg fikk bekreftelse så fikk jeg virkelig bakovesveis. For en måneds tid siden var jeg på kurs og satt sammen med en mann og fikk i oppgave å snakke med en død person som han gav meg navnet på. Han ga meg kun et navn og ikke noe mere. Jeg har aldri møtt mannen før, vet fortsatt ingen ting om han. Det som skjedde var at han ga meg et navn. Jeg gikk så til lyset og ba om å få snakke med denne personen. Det dukker så opp en kvinneskikkelse som jeg får inntrykk av at hun er «mormor». Mannen jeg sitter og holder i hånda spør om det er noe denne kvinnen vil si til ham. Jeg får som svar at, nei, hun har ikke noe spesielt å meddele ham. Jeg er like klok etter dette, jeg er jo nysgjerrig på hvem denne kvinnen er.
Mannen spør meg så tusenkroners-spørsmålet. «Hvem er denne kvinnen i forhold til meg?». Jeg har jo fått høre «mormor», men tør ikke si det til ham. Nå føler jeg at han skal teste meg. Jeg stoler ikke på at mormor er riktig og tar ikke sjansen på å drite meg ut ved å svare noe som er totalt feil. For alt jeg vet kan denne kvinnen være en død forfatter, nabo eller hvilken som helst person denne mannen vet er død. Så jeg antyder bare for mannen at hun kan ha noe med besteforeldre å gjøre på noe vis.
Når vi er ferdige så spør jeg selvsagt mannen hvem denne kvinnen var? Og som du sikkert har skjønt nå så var det selvfølgelig mormoren hans. Jeg fortalte ham at det første jeg fikk opp var at det var mormoren, men at jeg ikke turte å si det. Han lurte på hvorfor jeg ikke turte å si det og han rådet meg sterkt til å stole på det jeg hører.
Og slik fikk jeg meg en veldig god lærepenge 🙂
9-06-2008 kl 00:11
Jeg har selv, ved flere tilfeller, tvilt på det jeg har fått når jeg har vært ute og reist, men gang på gang så får jeg bekreftet at det mer eller mindre er en umulighet at det kun er egoet mitt som snakker til meg.