Ouija – Quija – er ikke en lek

Ånden i glasset  – er ikke en lek

Ouija Board (Ouija-brett) spillet – eller «Ånden i Glasset» – er ikke en lek. Formålet er å skremme – å innpode skrekk og redsel – og typisk i en slik grad at det fremdeles vil merke og sitte i deltakerne i flere år.

Når man sitter i en gruppe og spiller ånden i glasset eller dyrker Quija, er det i virkeligheten snakk om det stikket motsatte; man blir marionettedokker for åndenes spill.

Åndene spiller på gruppens uvitenhet. Først og fremst vet man ikke hvilke «energier» man vil tiltrekke. Ifølge kosmologien er det, det åndelige planet som er tettest på den fysiske verden – primitive og dystre tanke og følelse-klima. På dette planet finnes det vesen som fremdeles henger fast på et mellomstofflig plan, som enda ikke er klar til å gi slipp. Enten fordi at overgangen fra det fysiske til dette planet har avfødt en mer eller mindre traumatisert avreise med virkning som fremdeles kretser som gestalter i tanke og handling (lass «gjengangere»), eller også har man en interesse i å være tilknyttet det fysiske planet med dertilhørende skumle skjulte motiver. Så dette planet er naturligvis det, som man vil tiltrekke når man leker ånden i glasset eller Quija-boarder. Det man tiltrekker er avhengig av gruppens samlede bevissthet og hvordan fellesskapet er satt sammen.

Det er ofte unge mennesker som leker disse lekene, unge mennesker som enda ikke har lært hvordan de stenger av for den åndelige verden, unge mennesker som har så mye energi at ånder kan bruke den energien til å bli enda sterkere av. Det «påkalte» vesenet har utnytte av en psykisk oppbygget energi mellom deltakerne, delvis den magnetiske kontakten med fingrene på glasset – gruppens underbevissthet og så den nervøse energien som sentrifugerer i gruppens solarplexus-senter. Det kan det ikke-fysiske vesenet utnytte til å utføre sin «poltergeist» og budskap.

Det er i hvert fall ikke uttrykk for visdom, for det er ingen konstruktive og brukbare budskap som kommer til gruppen. Ja noen har til og med trodd så sterkt på budskapene at det rent faktisk også skjedde (trafikkulykke, eller selvmord). Formålet er å skremme – å innpode skrekk og redsel og typisk i en slik grad at det fremdeles vil merke og sitte inne i deltakerne i flere år. Fra det lave planet hvor disse åndene kommer fra er det bare interesse for makt og undertrykkelse.

Derfor skal enhver være med på å fraråde andre fra å dyrke denne formen for aktiviteter. Der hvor nysgjerrighet er med i spillet, tilhører bevisstheten et lavere plan. Dette er ikke en lek for barn og unge mennesker.

Det kan rask gå galt

Jeg vil ikke sitte og gjør meg hellig, for jeg har også selv lekt ånden i glasset en gang. Men det har heldigvis aldri skjedd noe. Det skjer jo alltid for naboen: Men for Tony var dette ikke naboen … Han trodde ikke på fenomenet da han lekte det sammen med etterutdanningkameratene sine og spøkte med å spørre når en av de andre deltakerne vil dø? Før de rakk å bli sure på ham, fikk Tony et stikk i hjertet. (Han var blitt okkupert.) Han begynte å gå i kramper, lyde som om han holdt på å bli kvalt. Plutselig lå han stille.

Guttene prøvde å få ham til bevissthet ved å gi ham ørefiker, han for opp som en helt annen person med et underlig ondt uttrykk i øynene og sa at han var Djevelen og at han hadde kidnappet Tonys sjel.

Tonys besettelse varte i mer enn to uker. I de to ukene prøvde Tony på å si at han var en god ånd som ville frelse sin sjel, de skulle bare utføre noen ritualer. Men når de sa nei til ham, kastet han store ting etter dem og jaktet med kniv.

Guttene prøvde å søke hjelp ved lærer og foreldre, men det var ingen som trodde på dem.

Tony er aldri blitt helt frisk. Han får fremdeles tilbakefall av og til.

Derfor sier jeg igjen, Ånden i glasset er IKKE en lek.

Redaksjonell bemerkning:
Brettspillet «Ånden i Glasset» kalles både som Quija og Ouija i forskjellige kilder. Korrekt uttale angis av Wikipedia til: «wee-jah» eller «wee-gee». Ouija er opprinnelig et varemerke for et såkalt «snakkende brent» fra den amerikanske leketøyets og spill produsent, Parker Brothers, i slutten av 1800-tallet. Den første historiske referansen går tilbake til Kina omkring 1200 fvt. Andre kilder daterer det til den greske filosofen Pythagoras. I tiårene omkring århundreskiftet 1900 ble «spillet» populært i USA og Europa. En forklaring på navnet «Ouija» kan være en sammentrekning av det franske ordet «oui» for ja og det tilsvarende tyske ordet «ja». Ouija har en utbredt plass i litteraturen og omtales i mange bøker samt inngår i en del filmer. Forskjellige varianter av Ouija er populære i Asia.

——————————–

Denne artikkelen er oversatt fra engelsk. Den er ikke samtalermedgud.no sin mening. Artikkelen er lagt ut her kun som inspirasjon til egne meninger. Du er hjertelig velkommen til å kommentere artikkelen ved å fylle ut kommentarfeltet under her.