Jeg fikk tidligere et spørsmål om hvorfor det finnes ondskap i verden. For mange mennesker er jo dette et kjempeviktig tema og mange mennesker er veldig opptatt av nettopp dette spørsmålet. Derfor tar jeg opp dette emnet med Gud.
Jeg spør og Gud svarer:
– Hvorfor finnes ondskap?
«Det finnes ikke ondskap».
– Men hvorfor finnes det ting eller opplevelser som gjør folk vondt da?
«Det er en læringsprosess.»
– Så det er meningen at visse opplevelser skal gjøre vondt?
«Det er meningen at visse opplevelser skal føles på en spesiell måte ja, og den følelsen er ikke behagelig».
– Ok, men er det slik da at hvis man visste at vonde følelser er en læringsprosess så ville man ikke opplevd følelsene som vonde?
«Det stemmer, og samtidig, hvis du vet at de er en læringsprosess så har du ikke bruk for å oppleve vonde følelser lenger. Dette fordi de følelsene ikke har noen betydning for deg lenger.»
– Hva skal man lære gjennom å ha vonde følelser?
«Du skal lære om gode følelser, altså det motsatte, uten at du kjenner det vonde så vet du ikke hva det gode er.»
– Og omvendt? Da blir det litt sånn, hva kom først, høna eller egget?
«Hehe, de kom samtidig, det er morsomt å leke med tanken på hva som kom først av høna eller egget, men sannheten er at de ble utviklet samtidig.»
– Så vi lærer godt og vondt samtidig?
«Ja»
– Det høres ut som om du beskriver et helt vanlig normalt livsforløp.
«ja, verre er det ikke.»
– Men hva er viktigst å lære om, det gode eller det vonde?
«Begge deler er like viktig, men målet er det gode, men som sagt, uten det vonde kan du ikke oppleve det gode.»
– For å være ærlig, jeg vet ikke om jeg ble så mye klokere av dette du sier her.
«Joda, du ble klokere, bare la det synke inn.»
Samtalen ble avsluttet her.
Denne samtalen trigger mange nye spørsmål hos meg og sikkert hos andre også. Som for eksempel hvordan skaperkraften kan vente at noen som har opplevd noe de opplever som ondskap skal forstå at man skal lære om det gode ved å oppleve noe vondt. Jeg kommer til å gå videre med dette temaet ved en senere anledning.
13-04-2008 kl 16:37
Hva er det små barn / babyer som blir misbrukt av voksne menn skal lære?
Hva er det mennesker som blir utsatt for tortur skal lære?
Hvis Gud ikke har noen behov, hvor lenge må vi «samle inn opplevde opplevelser» for Gud, og siden Gud allerede er alt,
hvorfor har Gud behov for at vi gjør det?
Eller,- hvorfor har Gud behov for å skape?(behov,redsel,kjerlighet,etc.)
PS: Interessant blogg du har, jeg følger spent med.. 😉
15-04-2008 kl 21:29
Hei annemor og chowbow 🙂 Øysteinfar her.
Tror ikke vi skal «lære» noesomhelst, bare erindre ved å erfare, siden vi allerede vet alt, men må erfare det for å oppleve det vi vet men har valgt å glemme.
Jeg tror at barna/babyene skal erfare hvordan det er å bli bahandlet slik, slik at de erfarer hva det er/gjør med en, da de har hatt/kommer til å ha overgriperens rolle på et annet tidspunkt, og han deres. Dermed kan de virkelig forstå hvor godt de er å ikke oppleve dette, slik at de kansje vil ungå at dette skjer igjen.
Samme med tortur, tror de skal erfare at de ikke er et offer som gud kan redde fra den situasjonen, de spiller begge rollene, og erfarer dermed hva tortur/smerte gjør med en, slik at de kan velge det motsatte ved neste veiskille.
Tror gud «kjedet» seg og lagde små individer som skulle få leke seg, og erfare alt som han/de allerede viste, men ikke kunne oppleve på en annen måte en å lage illusjonen av liv/tid/rom.
Tror vi er som dataprogrammer i en PC, og gud er strømmen til maskinen, han er årsaken til at programmene er i drift, men er ikke et program selv… 🙂 (egentlig er han både strømmen, maskinvaren, brukeren, operativsystemet og maskinvaren). universet vårt er selve maskinvaren til PC’en. vanskelig å sammenligne, men er den beste sammenligningen jeg vet.
18-10-2008 kl 22:25
og jeg lurer på; Hva med de som føler de har opplevd å ha ondskap i seg selv eller gjøre ting som de egentlig aldri ønsket å gjøre,eller planla. men allikevel gjorde. Er det noen mening i det? er det noen forklaring på det? skal de bare lære at de er onde? Hvordan skal de kunne leve med seg selv videre? hvorfor er det slik, når slike personer kanskje kunne vært en ressurs for verden, men i stedet ender opp med å ødelegge og opptre destruktivt.
5-11-2008 kl 18:07
Det som finnes er et element i tilværelsen som vi i mangel av et bedre ord kaller ondskap. Ordet ondskap er funnet opp av mennesker for å styre, undertrykke og manipulere andre mennesker.
Det elementet i tilværelsen som vi kaller «ondskap» behøver slett ikke være negativt. Det kan være lærerikt og vil i siste instans få positive følger.
Jeg ser på ord som ondskap, kjærlighet, likegyldighet, godhet m.m. som nøytrale merkelapper på tilstander vi lærer av og som vi utvikles som mennesker av.
22-01-2009 kl 12:34
hei!
jeg tror det finnes ondskap og at menneskene kom inn i dette den gangen i edens hage med slangen og det såkalte eple som sikkert var en slags rund lignnde frukt.menneskeheten la seg da inn under det onde pgr vi valgte , vi sa ja til slangen – det onde.. demed startet liksom smvittigheten..
overgrep, voldtekt og alt det der det er jo ikke noe annet enn regnspikka ondskap og tror ikke det er en dritt fra guds side som det er meninga at vi skal lære av det – utenom at det er ondskap og at gud er det motsatte-kjærlighet..
23-02-2009 kl 19:30
Ehh..er dette DINE samtaler med Gud eller Neal Donald Walsch sine? Mener å kjenne igjen mange av både spørsmålene og svarene du stiller til Gud fra bøkene hans. Men det er vel sånn at han gir deg de samme svarene som han gir til Neal, meg, deg, tja…alle?!
23-02-2009 kl 21:18
Som jeg skrev et annet sted her så har jeg ikke lest mere enn 20 sider av den første boken hans. Og hvis det er samme svar, ja da er jeg veldig veldig glad for det:)
17-12-2012 kl 20:14
Hei! En fantastisk blogg du har!
Ikke for å være skeptisk, men hvordan i all verden klart du å snakke med Gud? Jeg tror faktisk på det du sier, men hvordan…
Men det her gjorde meg faktisk sint! Det er urettferdig at du får ha samtale med Gud og ikke jeg eller vi…. Jeg ønsker også å snakke med Han, men Gud bare ignorerer meg selv om jeg ber og ber…
Men jeg er veldig glad for at du hadde en flott samtale med Gud! 🙂
Så du Han?
17-12-2012 kl 22:58
Er ikke sint, bare skuffet.
21-12-2012 kl 13:33
Ignorerer han deg? Det vet du ikke. Kanskje du ikke trenger å snakke med ham.
19-08-2018 kl 00:55
Så, med tanke på at dette er ett gammelt innlegg så er det sikkert ingen som faktisk leser dette – men da har jeg i alle fall fått det ut der.
Det vi tydeligvis glemmer når vi snakker om ondskap på jord er at gud gav oss ett valg.
Ett eksempel.
Jeg stjal kinderegget til lillebror da jeg var lita. I hans øyne er dette ondskap, slemt, urettferdig, lite ladylike fra hans storesøster, men – i mine øyne så hadde jeg virkelig lyst på det kinderegget. Jeg VALGTE å ta det selv om jeg godt viste at det var hans egg og at han ville bli lei seg. Men jeg gav blanke i det.
Det blir nevnt voldtekt – offeret hadde ingen valg, men det hadde overgriperen.
Valg… Det lille ordet med så mye betydning.
Ninamor